søndag, mai 15, 2005

SK 20: Biblioteket som portal

Det finnes mange måter å karakterisere dagens samfunn på. Kompleksitet er ett perspektiv. Vi lever mangfoldige og tettpakkede liv. Vi pleier en intens omgang med verden rundt oss - og trives stort sett med det. Vi kan gjerne trekke oss tilbake til hytta eller tilbringe en bedagelig matferie med slow food i en av Europas langsomme byer. Men vi slår oss jo ikke ned i stillheten.

Kompleksiteten kommer til uttrykk i mange sammenhenger. Forholdet til medier og informasjonsressurser er ett av dem. Forholdet til offentlige organer er et annet. Forholdet til undervisningstilbud er et tredje. Forholdet til kommersielle varer og tjenester er et fjerde.

I alle disse sammenhengene må vi velge mellom en lang rekke muligheter: hva skal vi lese? hvem skal vi kontakte? hvor skal vi studere? hva skal vi kjøpe?

For å handle med fornuft i forhold til valgmulighetene, trenger vi oversikt. Men det å skaffe seg, sammenholde og vurdere informasjon er ikke gratis. Det tar tid å finne fram. Det krever kunnskap å velge riktig.

Svaret på kompleksitet er forenkling. IKT gjør det mulig - for første gang i historien - å samle hele spekteret av opplysninger, tilbud, tjenester og krav innenfor et område på ett sted. Alle valgmuligheter kan presenteres gjennom ett grensesnitt. Det er dette vi kaller en portal.

En digital portal er et sted der brukere og produsenter, kunder og leverandører, tilbud og etterspørsel møtes. Portalen har samme funksjon som et fysisk marked: den er en møteplass der de involverte kan vurdere mange muligheter og selv velge hvilke de vil bruke. Markeder og portaler kan være høykommersielle som Oslo børs, lavkommersielle som Google answers, eller ikke-kommersielle som dating.no - med 32 tusen brukere 11. mai 2005.

Varer og tjenester

Den ledende markedsportalen er Amazon. Amazon startet som nettbokhandel og er fortsatt markedsleder i bokbransjen. Men bøkene var bare begynnelsen. Amazons systemer for markedsføring, salg og kundeoppfølging er i verdensklasse. Bedriften satser på alle typer forbruksvarer som kan leveres av postverket, I dag utgjør de andre varegruppene - musikk og video, spill og programvare, elektronikk og husholdningsprodukter - mer en femti prosent av omsetningen.

En lang rekke varer og tjenester tilbys nå gjennom ulike typer portaler. Store og viktige markeder blir gradvis "virtualisert": nyheter, reiser, eiendomsomsetning, rubrikkannonser, auksjoner, ledige stillinger osv. I denne prosessen ser vi at bransjer som aviser, radio og TV, reisebyråer og eiendomsmeglere må omstille seg fra tilvante, "industrielle" til nye, digitale arnbeidsformer.

Utdanning

I det norske utdanningsmarkedet har denne prosessen kommet kortere, men retningen er den samme. Høyere utdanning er selvsagt mye mer enn et marked. Kunnskaper og ferdigheter bygger identitet og skaper mening. Studier og kurs kan være til nytte for samfunnet og til glede for den enkelte. Faglig debatt og kritisk analyse er en nødvendig del av demokratiet.

Men utdanningen er også et marked, der utdanningssøkende - bare i Norge - kan velge mellom mange hundre mulige studietilbud fra et hundretalls ulike studiesteder og -leverandører. Våren
2003 åpnet Utdannings- og forskningsdepartementet en egen utdanningsportal.

- Portalen skal gi enklere tilgang til informasjon om norsk utdanning og utdanningsrelaterte tjenester på nettet, sa Kristin Clemet da den ble lansert. . Et viktig siktemål med portalen er å stimulere produksjon av kvalitetssikret innhold på nettet. Portalen skal utvikles stegvis og etter hvert omfatte all norsk utdanning.

Stat og kommune

Når det gjelder vår kontakt med stat og kommune, ønsker moderniseringsminister Morten Andreas Meyer ønsker å lage en personlig portal for alle offentlige informasjonstjenester.
Den har fått navnet MinSide og førsteutgaven skal etter planen være operativ ved årsskiftet 05/06.

- MinSide skal tilby deg dialog med det offentlige om omtrent hva som helst. Du skal uten å kjenne til om det er kommunen, fylkeskommunen eller staten som er tjenesteleverandør finne svarene enkelt. Alle tjenester fra det offentlige som kan leveres via internett, skal om noen år finnes her.

Kilde

MinSide skal fungere som en personlig tilpasset elektronisk kanal for borgernes samhandling med det offentlige i stort og smått. Dette samspillet er både ytterst mangfoldig og i stadig utvikling. Derfor må portalen bli et evigvarende prosjekt - på samme måte som andre gode relasjoner. En illustrasjon av innholdet finner vi på Meyers side (fiktive data).

Bibliotektjenester

Norsk Digitalt Bibliotek ønsker å lage en felles portal for alle norske bibliotektjenester. Den nye portalen har ennå ikke fått noe navn - men la meg kalle den MittBibliotek.

Jeg forestiller meg MittBibliotek som en brukervennlig elektronisk kanal som gir befolkningen tilgang til norske og internasjonale informasjonsressurser og -tjenester. MittBibliotek 1.0 kan kanskje være stablet på beina en gang i 2006, hvis den politiske viljen er til stede.

Også dette ville være et evighetsprosjekt. I dag er det en selvfølge at bibliotekkatalogen skal være tilgjengelig over nettet. Men brukerne vil også ønske seg adgang til emnekataloger, leksika, bibliografiske databaser, nyhetsdatabaser, faktadatabaser, billeddatabaser, fulltekstdokumenter, lydfiler, videofiler, ... Flere og flere informasjonsbærere blir digitalisert.

Samtidig skjer det en stadig utvikling av kanalene. E-post, webskjemaer, chat og SMS er allerede godt etablert. Men andre kommunikasjonsformer er på vei inn: nett-telefoni (VoIP), videotelefoni, nettbaserte videokonferanser, taleroboter, ... .

Både innhold og transaksjonsformer er altså i rask endring. En bevisst satsing på en norsk bibliotekportal for vanlige brukere bør derfor ha et utviklingsperspektiv som strekker seg 10-15 år framover. For å diskutere en slik portal, bør vi også se på portalutviklingen i andre sektorer og i andre land.

Innenfor selve bibliotekfeltet er det vel verdt å studere den finske portalen bibliotek.fi, det "fellesamerikanske folkebiblioteket" Internet Public Library og betalingstjenesten Questia - "the world`s largest online library" - som er beregnet på collegestudenter.

Et dobbelt marked

Etter hvert som tilgangen øker, endrer brukerne sine forventninger og sine daglige rutiner. Når personlige inntekter stiger, blir tiden mer dyrebar. Vi blir mer betalingsvillige når det gjelder å spare tid. Dermed blir fordelen ved gratistjenester redusert. Vi bruker ikke tid til å gå på biblioteket, dersom ressursen vi søker finnes på nettet til en akseptabel pris.

Den økte tilgangen på informasjon og kommunikasjon øker produksjonstakten. Både på jobben og i læringssammenheng kan vi håndtere og bearbeide større informasjonsmengder per time. Alle underleverandører av informasjon - inkludert bibliotekene - må forholde seg til nye, kjappe arbeidsrytmer. Vi aksepterer ikke lange svartider - da betaler vi heller noen kroner for øyeblikkelig hjelp.

På samme måte som i flytrafikken og i helse-Norge oppstår det et dobbelt marked - nå for informasjon. De som har mye penger og lite tid reiser på businessklasse - og betaler ekstra for legeavtaler når det passer dem. De som har mye tid og lite penger stuer seg sammen på turistklasse og venter pent på tur hos legen. Informasjonsmarkedet blir tilsvarende delt.

Bibliotek og bibliotekarer leverer tjenester til begge grupper. De betjener både betalingsmarkedet og gratismarkedet. Vi har i og for seg hatt to informasjonsmarkeder i lang tid. Men nå blir forskjellene tydeligere og viktigere.

Dette er ikke spesielt for bibliotekene. Systemene for informasjons-håndtering er den viktigste infrastruktur i kunnskaps-samfunnet - en digital parallell til 1900-tallets jernbane, vei, vann og elektrisitet. Uten nettet stopper Norge.

Storpolitikk

Den digitale utviklingen gjør at begge markedene vokser. Samtidig skjer det dype strukturendringer. Måten norske informasjonstjenester blir organisert på i framtida står svært åpen. Men en ting er sikkert.

De ordningene som fungerte rimelig bra for informasjon på papir i forrige århundre kan ikke videreføres automatisk. Når teknologien forandrer seg, skjer det også endringer i maktforhold, interesser, vaner og verdier.

Store deler av bibliotekenes referansevirksomhet er i praksis overtatt av gratisgiganten Google - uten større protester. Google fortsetter å spise av bibliotekarenes gressganger - omtrent uten faglig debatt. Hovedproblemet med Google er ikke kvalitet - at svarene er for tilfeldige - men kvantitet: at et nytenkende kommersielt firma utkonkurrerer bibliotekene på hjemmebane.

Vi vet så noenlunde hvordan teknologien kommer til å utvikle seg. Vi kan - i brede trekk - beskrive framtidas brukere. Men den framtidige arbeidsdelingen mellom offentlighet, frivillighet og marked - og organiseringen innenfor hvert av disse områdene - står åpen.

Dette betyr ikke full handlingsfrihet - creatio ex nihilo. Informasjonsfeltet har rykket inn mot samfunnets sentrum. Bibliotekbransjen har lenge levd et stille og avsondret liv.

Nå er vi kastet ut på en bane med nye spilleregler og med mange sterke aktører. Bibliotekenes hageflekk har blitt en arena for økonomisk og politisk kamp. Spennende? Ja! Enkelt? Nei!